Dikt til ungdommen. Til ungdommen! — Bergen Offentlige Bibliotek

(N. Grieg)

Dikt til ungdommen

Du har vel hørt om Syden, Kal, der kokospalma står så lang og slank at toppen opp i sjølve himlen når. Da innbilte jeg meg at det var vingeslag jeg hørte: englene flyttet på seg og slo seg inn på nattkvisten oppe i høghimmelen et sted. Brystfjærene skjelver sakte i vinden, — du hører stillheten snø inne på fugleviddene i det vesle hjertet. Eidskog, Eidskog — mo og myr og mørke vatn hvisker vår barndoms eventyr. En veit at sjøl skisporet slettes ut ettersom en går. Det vil si at andre og tredje linje rimer. Gikk der så stillsom og adels fin i rørslene, sopte søppel og støvelskitt fra det kvist- knokete kjøkkengolvet med vengen av ei grågås.

Next

Enn Kokk » Til ungdommen (Kringsatt av fiender) / Till ungdomen

Dikt til ungdommen

Et traneskrik går vilske i skogen, der lukter blod og is i vinden, — du er så higende nær ei lykke at hele atlanterhavet av sorg i verden skiller deg fra den. Førte stumme samtaler med dem med hendene lyttende lagt mot ru, solvarme stammer. Jeg står stille lange stunder, tar livet inn over meg, snakker høgt ved meg sjøl slik vanen min er blitt her i ensligheten. I Danmark ble det opprettet folkehøyskoler og komponistene skrev bruksmusikk: til teater, gymnastikk, fotballkamper, kabareter. Noen tusen oppsprettede patrisier-vommer møkk og blod på kunstverkene i atriet, Licinius Crassus tryglende på kne foran en arret slave fra Trakia — dét ville vært noe å tenke på, en hat-flamme å varme seg ved i kjellerrommene like til de ytterste tider. Lik røyken over et utbrent bål: Vinden strør en håndfull aske i havet og vandrer syngende videre. Her er diktet i slik det ble publisert første gang.

Next

(N. Grieg)

Dikt til ungdommen

Her har vi funnet fem dikt til konfirmanten av Trygve Skaug, Karin Boye, Nordahl Grieg og Trond Viggo Torgersen som sier noe vesentlig om den perioden i livet konfirmanten er. Lytt til Livet som hvisker mjukt i solefallet: — Jeg skal bringe deg en gave til slutt. Den ene blond av brenningers hvite skumbrem, den andre mørk av rotvokste vingeslag. En gjeterfløyte oppe i høyden lød ensom og langt borte. Og kråka vet ikke at den heter kråke. Du lettsindige lille djevel som dreper freden og skogsuset med hysterisk motorbrøl og forpester skogens ville dufter med bensinós og oljestank. Men kom endelig ikke med denne raslende papirdraken Virkeligheten.

Next

Til Ungdommen

Dikt til ungdommen

I den siste strofen har han satt inn tostavelserim. Se bare på aftenstjerna disse klare høstkveldene: Den skrider gyllent utforbakke på himmelen mot skogens syngende mørke på høgdene i vest stille, trygg — Bare vi, som står så lavt i jordmørket, synes at himmelen og lyset stanser mot veståsen. Pogromer, krig … troskyldige naturfolk utryddet som skadedyr … galeislaver lenket fast til toften på brennende skip … Auschwitz, Eichmann … seks millioner myrdede jøder … Og idag en blodig barnehånd i graset ved en bombet landsby nær Hanoi … At du makter å le! Din angst blir lyset i en skjær bjørkelegg i mainatta, din lengsel en blomst som vender krona si blygt for nattens dugg. Mennesker med jord i øynene vender tilbake fra søvnens lille eksil og ifører seg sitt frynsete hverdags-jeg med nylonforsterkning ved albuene. Er det blåner som suser av fred — fred —? Men den gang kunne disse grovskapte griperedskaper av noen hender iblant åpne seg lykkelig og stryke varsomt over mjuk kvinnehud og lubne barnekinn.

Next

m.pcinpact.com

Dikt til ungdommen

Jeg leser i lys av en himmels fred: Hold elden din ved like. Kamufler ditt skrik med penhet og brahet. Ja, dette er mi berging, min styrke i verden: Jeg er aldri ensom når jeg er aleine. Men midt i mørket på dårskapens vei mot døden denne plutselige berøring, dette staggende tak i armen: — Nei! Hørte knepp i hovleddene på gampen, og pusten, forunderlig het mot det våte graset, men dyrekroppen gikk i ett med mørket og himmelen raslet av flaggermus. Og plutselig kunne det slå meg: Så stille her er! Og ofte kommer dager da det var best å dø. Og der ska fellinga sekkert gå fint, for henger du opp et tre, da flakser du bære oppi — og svint kvister du toppen ne.

Next

Til Ungdommen

Dikt til ungdommen

Utenfor vinduet sto nakne trær og famlet med knoppsåre greiner etter stjernene. Ukjent Fremtid Vi ønsker en fremtid god som gull, av hell og lykke, favnen full. Ho bøyer seg over meg og kviskrer. Årene har stjålet ansiktet mitt fra meg. For innerst under tungefestet på oss alle gror et lite kjærlighetsord, uanselig som en alrune og med samme undergjørende djupe rot: D U 2018 Itte gråte, Veslegull — itte felle tårer. November — sommeren slutt og vinteren ennå ikke begynt. Djupt i tvilens klokker skjelver håpets klang.

Next

Arkiv for Dikt

Dikt til ungdommen

Slik kilden speiler seg i fugleøyet når fuglen drikker. Jeg ber om en sak å få tru på — ei gnist som kan tenne mitt sinn. Men tanken min sitter som en blå fugl på spiret ditt i kveld, du mitt siste tre. Og haustens prakt av gull og rød sinober blir strødd så ødselt bort i svarte kratt. Har itte høgere ønske for vesle gudslånet mitt.

Next

Til ungdommen: Et dikt av Nordahl Grieg

Dikt til ungdommen

Din skinnende tone av lys som gjennomstråler negernatta? Akk ja — godtfolk steller pent med gravene der de begrov sine liv levende. Dere har lest «Das Kapital» — joda, men den lange og tunge leksen den har dere aldri stavet på. Difor er det viktig at vi engasjerer oss, slik at vi er klare til å ta tak i dei problema som Grieg peiker på i diktet sitt, og som framleis er aktuelle. Jeg satte meg ned på hælene, satt der lenge og så. Ukjent Livets våpen De beste våpen mot livets grusomheter er: — Pågangsmot — Stahet — Tålmodighet Pågangsmot styrker, stahet muntrer og tålmodighet gir ro. I logne godværskvelder satt vi der utafor den værslitte fjøsveggen og nilydde inn i stillheten etter bjelleklang og kuraut.

Next